En av de mest berømte og beryktede romanene som er skrevet.

Reisen til nattens ende vakte sensasjon i Frankrike ved utgivelsen i 1932 (på norsk først i 1969), og selv i dag virker den som et slags våkent mareritt. Bokens jeg, den underlige Bardamu, går fra den ene rystende opplevelsen til den andre. Fra å være kanonføde under første verdenskrig, via Afrika og malaria og den amerikanske bilindustrien tilbake til Frankrike og en tilværelse som lege de fattige strøkene i Paris. Alt mens menneskets iboende griskhet, selvopptatthet og løgnaktighet fyller bokens sider – Bardamu møter en likegyldighet og mangel på medmenneskelighet som kan knekke selv den sterkeste. Bare én ting er sikkert: En sterkere og mer buldrende bekmørk leseropplevelse skal man lete lenge etter.

Forord av Fredrik Wandrup.

Om forfatteren:
Louis-Ferdinand Céline (1894 - 1961) var en av de største, men også mest omstridte forfattere i fransk litteratur. Etter den mørke debuten med Reisen til nattens ende (1932) fulgte bøker som, om mulig, i enda større grad var preget av bitterhet og dyp pessimisme. Viktigst av disse var nok Død på kreditt (norskt utgave 1993). I perioden 1937 til 1941 skrev han tre politiske pamfletter med antisemittisk innhold. Han rømte til Danmark i 1944, men ble arrestert i 1945. Han ble siden dømt i Frankrike, men fikk amnesti i 1951.

"et av de store verker i moderne fransk litteratur." - Yngvar Ustvedt, Dagbladet

"Slik skriver altså det 20. århundres store dikter." - Jan Andrew Nilsen, Verdens Gang

"en av de sjeldne bøker som efterlater et uutslettelig inntrykk i leserens sinn." - Leif Tufte, Aftenposten