Etter at hans seks siste album alle har solgt til platina eller gull, slipper Henning Kvitnes Ingen Tid Å Miste - nesten 32 år etter at han slapp sitt første album med The Young Lords.

Gjennom sine rundt regnet 25 utgivelser har Kvitnes blitt en institusjon innen norsk musikk i krysningspunktet rock og americana. Eller "scandicana", som han selv kaller sjangeren. Han har alltid vært opptatt av å skrive hverdagsfilosofiske tekster om mellommenneskelige relasjoner, og på Ingen Tid Å Miste dykker han nok en gang ned i eksistensielle problemstillinger.

Kvitnes har framtiden i kikkerten og hyller nuets uendelige muligheter, samtidig som det hviler et nytt slør av sorg, resignasjon og vemod over albumet - noe "Tida gled forbi", "Ingen feil, bare min" og "Det hemmelige landet" er utsøkte eksempler på. Ingen Tid Å Miste handler likevel aller mest om framtid, forsoning, tilhørighet og livsglede, noe tittellåta, "Sydstatshjerte" og "Kom igjen, kom igjen" ettertrykkelig beviser. Lydbildet er også litt annerledes denne gang; her er mer elektrisk gitar og rustikke klanger, og noe mindre akustisk visepreg.